I går var eg og verdas finaste men mest utolmodige hund på den første skogsturen på eit par månedar. Eit lite augeblink byrja eg nesten å lure på om ting går framover.
I dag derimot har eg atter ein gang konstantert at døgning er for tøffe 9.klassinger og raringar. Eg er ikkje ein tøff 9.klassing lengre (desverre… Og heldigvis!)
Takk Gud (eller kven enn som burde takkas) for koffeinpiller, kaffi, sminke, solbriller og folk med høg underholdningsverdi!
(Og ikkje takk for måkene som bæsja på meg! Eg synes faktisk ikkje eg fortjente det i dag! Men takk til Cecilie som vaska meg!)