Nokon har kanskje fått med meg at eg har tatt ein ørliten pause frå facebook (tru det dei som kan!) I den anledning lova eg å bruke litt av all den nye fritida mi på eit blogginnlegg eller to. Og allerde på dag ein sitter eg med innspirasjon til ca tusen nye blogginnlegg. Kanskje det er dette som skal til for å sparke gang topp-blogger karrieren.
For ei lita veke sidan var det den dagen i året der vi samles rundt gigantiske bål, for å sørge over at vi allerde er midt i sommaren og at det snart nærner seg snø, slaps, piggdekk og vinterdepresjon igjen! Sjølv feira vi dagen i eit mini-familie besøk med eit minibål. Olav Emil sa så fint om bloggen min at eg er flink å blogge når eg reiser, men «skriver aldri det siste innlegget på turen, og glemmer bloggen når ho kjem heim». Takk, kjære!
Her har du det forbaska sisteinnlegget, som alle har venta på (nei, vi døde ikkje i Polen sjølv om det har vært stille ei god stund: Her er resten av turen vår fortalt i bilder:
Siste delen av turen var eg relativt dårlig. Såpass dårlig at eg har fortrengt veldig mykje! Hukommelsen kjem delvis tilbake når eg ser bildene igjen. Dette er heilt klart turens ultimate høydepunkt! Med hjelp av denne og min (den gang da) gode følgesvenn Afipran (som betyr «kvalmestillende medisin» for de som ikkje har felleskatalogen i hodet) ble dagen 100000 ganger betre, sjølv om vi spiste småkjip middag på ein superkjip plass i Tyskland.
Dette er ein av grunnen til at dette blogginnlegget ikkje har kommet før. Autobahn er faktisk ikkje så veldig spennende!
…Men heldigvis er mannen min fin, sjølv når han ser skeptisk ut!
Siden det i skrivende stund er litt seint kjem eg ikkje på kva ord som er det motsatte av ordet «høgdepunkt» men dette var hvertfall det motsatte av turens høgdepunkt. Då vi overnatta i Danmark på vegen heim drakk eg akuratt så mykje øl at eg måtte på do opptil fleire ganger. Og på truckstop i Danmark er det dårlig med damedo. Eg måtte gjøre mitt fornøde i nærvære av dette pissoaret, og eg følte meg nesten litt krenka! Pissoarer er sjuuuuukt ekle!
…Og her er den snille båten som køyrde oss heim igjen til vakre Noreg!
Fornøyd nå, Olav Emil? (Og alle andre som har mast… Maria? Øystein? Mamma?)
Siden eg er så superinspirert at eg ikkje veit kvar eg skal gjere av meg treng eg litt hjelp til å bestemme meg for kva eg skal skrive om videre. Så her er ei lita avstemming. Kom gjerne også med forslag i kommentarfeltet:
Leik og morskap 