«…so much faster than you could say disaster…»

Ein eller annan gong for veldig lenge siden slutta antennene mine å vokse. Du veit, dei antennene som forteller deg kva tid du skal være flau eller ikkje. Av og til hadde dei sikkert vært praktiske, men av og til er eg veldig glad for at dei er så korte som dei er.

29 kg + 36 kg = 65 kg. Å gå tur i skogen med 65 kg (fordelt på to individer med ulik oppfatning av kva som er spennende og ikkje) er ein ny opplevelse for meg. Dei første 200 meterne såg eg for meg at eg aldri kom til å nå fjelltoppen eg hadde som mål for turen, men etter hvert så løsna det. Litt etter litt blei alt betre og fjelltoppen virka plutselig ikkje så uoppnåeleg likevel.

Men, plutselig står den der!


65 kilo med pubertal, gal hund synes dette er noko av det artigste de har sett på lenge og i løpet av brøkdelen av eit sekund ligger matmor langflat og vondbroten foran fire forvirra ungdommer og ein liten hårdott.

Hadde antennene mine hatt rett lengde hadde eg sikkert gravd meg eit hull i bakken, men istedenfor fikk eg hjelp til å komme meg opp og videre. Klok av skade så klamra eg meg fast til eit tre då vi møtte på hund nr. 2. Og istedenfor å nyte utsikten på toppen fant eg ei grein å binde dei smårabiate hundane i mens eg studerte skadene mine og tenkte over kor flaut dette egentlig hadde vært om eg var ein person som brydde meg om denslags.

Ironisk nok finner spotify ut at det er eit passende tidspunkt å spele «Sometimes you can’t make it on your own» av U2 idet eg skal til å begynne på heimvegen. Takk for den, men sjølvinnsikten er det faktisk ingenting i veien med!

Litt skrubbsår, litt brannsår og det heftigste blåmerket på fleire år! Det er lenge til eg går tur aleine i skogen med 65 kg hund igjen.

This slideshow requires JavaScript.

Til slutt litt musikk, som eg egentlig hadde tenkt å poste i forrige innlegg. Denne er til Olav Emil som er på lastebiltur (sjølv om lastebilturen snart er ferdig):

Det er hull i min kalender, og min trailer har full tank
Eg ser ikkje bak meg lenger. Lever nå, og tenker fram
Kom kom kom an baby. Kom kom kom an
Eg skal regna på deg og ditt støv og din sand

Har du og blå bein? Våkner du og av at den eine foten kjem borti den andre når du søv om natta? Har du tryna i det siste?

Perspektiv

Dagens soundtrack:

Då eg starta denne bloggen for halvanna år sidan var planen å skrive om alle dei fine tinga her i livet. Reise, leik og morro! Desverre inneholder livet svært lite leik og morro for tida, så da får vi vel skrive litt om dei kjipe tingene og då…

Ikkje for å skryte, men eg ser på meg sjølv som ein ganske sympatisk, godhjerta person. Eg har ein jobb der er møter folk som har det vondt, og eg har til tider ganske vondt sjølv. «Det er alltid nokon som har det verre» er det mange som trøyster med. «Ja, det er vel det…». Kva er poenget? Skal ein liksom finne trøyst i at andre har det verre enn ein sjølv?

Når eg ligger i fosterstilling i eit mørkt rom med øynene tildekka, drøymar om øyreproppar og har smerter eg ikkje ein gang unner min verste fiende, skal eg liksom trøyste meg med at «Det er alltid nokon som har det verre!»? Kva er det poenget med det?

Då denne dukka opp i nyhendestraumen min på facebook tenkte eg sånn ca:
«FU MOFO’s! Dere veit da for svarte ¤%&?@¤% ikkje kva dere snakker om! Dustedrittfolk!»

I dag har vært ein hard men produktiv dag. For å gjøre ein lang og ganske uinteressant historie litt kortere; Etter å ha gått av vakt stod eg «plutselig» heime på trappa, med parkeringsbot, sjukemelding og ein pose meg nytt «knask» frå apotektet i neven og innsåg at «livet mitt er tross alt ikkje så ille…
…eg er i det minste ikkje ein hund med 5 sting under poten og ein lampeskjerm rundt halsen!»

«Det er alltid nokon som har det verre» Hunder med lampeskjerm rundt hovudet til dømes!

Plutseleg forstod eg #Denfølelsen !

Har du ein dårlig dag i dag? Har du lampeskjerm rundt hodet og 5 sting i poten? Eller har du fått parkeringsbot kanskje? Kommentarfeltet er til for å brukes!

 

 

Sognesommer

Denne sommeren har bestått av:

Fine netter:

Fine dager:

Varme dager:

Tåkete dager:

Bedre måltider:

Ekstremt dårlige måltider:

Barsk aleinebading i iskalde fjellvann:

Tilsynelatende uoppnåelige fjelltopper:

Røde postkasser:

Lunsj frå naturen:

Nokon andre sin middag til hausten:

Gul bil og uendeleg mange ferjeturar:

Gnagsår:

Fjelltur med familien (hvertfall deler av den):

Hopping:

Enda meir hopping:

Dritfin utsikt:

Posering på høgt nivå:

Balansering på akuratt passe nivå:


…Og til slutt ein god dose flaks (altså uværet som bryter løs idet du setter deg under tak etter nesten 6 timers fjelltur):

Ellers kan det nevnes at sommeren trenger meir av dette:

Skopuss:

Mannen:


Laffen:

Og sist, og faktisk minst:

(Olav Emil: Føler du deg litt sånn som pusen ser ut på dette bildet, eller tar eg feil?)

Korleis er din sommar? Saknar du og pusen din? 

Hei Maputo!

I dag…
…har vi stått opp superubermongotidlig (4.30!!!) for å se på dyrene i Afrika og alt de har å gjøre.

…har vi reist frå Krugerparken i Sør-Afrika til Maputo i Mosambik.

..har vi fått atter eit stempel og eit superfint klistremerke (med bilde) i passene våre.
…har vi oppdaga at trafikken i Maputo er sjuk! Supersjuk!
…har vi atter ein gang bestillt tilfeldig mat frå ein meny vi ikkje forstod noko av, fordi vi ikkje kunne språket med likevel fått brukbar mat (denne gangen uten dill og sylteagurk).

…har vi sett havet (og en ferje) for første gang på lenge.

…har vi snakka med Laffen på skype.

…har Olav Emil blitt kalt for «Jesus Christ» av tilfeldige på gata.
…har vi ligget på ryggen i bassenget heilt aleine og sett på stjernene (alle ca 15 om ein legger godviljen til).

De siste tre dagene (siden forrige oppdatering)…
…har vi vært i Krugerparken i Sør-Afrika.

…har vi sett ein heil haug med spennende dyr.

…har vi spist ein heil haug med spennende dyr!

…har kona blitt sobrennt på venstrearmen, og mannen på høyrearmen.
…har vi fått nytt yndlingsspill.

Vi savner…
…Laffen!
…Norsk internett!

Og vi avslutter med atter eit av livets store spørsmål (dette er kanskje eit av dei aller største):
Korleis i alle dager klarer ein å få eit slikt solskille? Forslag mottaes med stor takk! (Ikkje fordi eg har lyst på eit sånn skille, men fordi eg nesten ikkje får sove fordi eg funerer sånn på at det går ann).

Den romantiske tragedien del 2-4: Khwai-Xakanaxa-Maun

Del 2: Khwai 16.januar:
Zazu sier god morgon!

Ekteparet våkner opp relativt tidelig på morgenen. Det har regnet nesten hele natta, så de lurer på om veiene sørover er kjørbare. Det regner fremdeles så ekteparet dropper frokosten og vender nesen og land roveren sørover.

Dette kunne blitt eit relativt spennende kapittel i boka om den romantiske tragedieferien, men kona har allerede bare få dager etter de tragiske hendelsene fortrengt det meste.
Så for å gjøre en lang historie kort (og mye mindre spennende) eit kort sammendrag:
Okavango-veiene i regntida er altfor heftige for kona som både har vondt i ryggen og ikkje orker tanken på kombinasjonen vann og leiebil med egenandel på en passe bra månedslønn.
Korleis dette gikk får du sjå på film når vi kjem heim til skikkelig nett (og tar oss tid til klipping og liming). Vi kan røpe at ingen av oss drukna.
Kjøpesenteret i Khwai.

Etter mykje om og men og litt syting og klaging kjem ekteparet frem til Khwai. Problemet er bare at dei ikkje veit kvar i Khwai dei skal. Til slutt har dei flaks og finner campingplassen sin, og skal til og lage seg eit lite måltid idet mannen plutselig spruter blod overalt (hvertfall bittelitt).
Mannen får behandling og kona er sint fordi hun må jobbe i ferien (eller egentlig ikkje). De lager seg kvelds og tar tidelig kveld på grunn av mangel på bålplass og ved.

Del 3: Xakanaxa 17.januar:
Atter ein dag våkner ekterparet tidelig på morgonen i Land Roveren sin. Og atter ei natt har det regna mykje, slik at ekteparet igjen lurer på kva dagen vil bringe i form av utfordringer på vegene.

Dagens første utfordring kjem når Herr Nilson finner ut at han vil stjele frå kona. Sjølv om det står «LK’s» på embalasjen tar Herr Nilson pakken med seg til troppen av eit tre, men han finner heldigvis ut at metall og plast ikkje er så digg og slipper tyvegodset ned igjen.

Ekteparet tar turen innom ein av dei relativt mange park-gatene (som i gate på engelsk) og finner ut at veiene skal være kjørbare og at Xakanaxa uttales «*klikk*kana*klikk».
Og igjen: For å gjøre en lang historie kort: Ekteparet kom seg frem, men aldri før har kona knaska så mykje paracet og ibux.

Da ekteparet kom frem fant dei ut at Xakanaxa egentlig ikkje er ein plass, bare enda meir skog med campingplass.

Ekteparet er slitne, og kona har ekstremt behov for å tørke klær etter den uheldige hendelsen med den blå baggen på biltaket. Etter eit par timar (og lunsj) kommer regnet og det er naturligvis slutt på klestørkinga. Resten av dagen blir brukt på meiningslause ting, som å ikkje tørke klær og å ligge i teltet pakka inn i tepper for å holde varmen (i Afrika!!!)

Del 4: Maun 18.januar:
Atter ei forblåst uværsnatt. Denne natta får vi bevist at takteltet tåler det meste. Etter ei lang natt med lite søvn, vondt i ryggen, våte klær og nye myggstikk våkner kona og er sur og gretten. Mannen har heldigvis sovet litt meir og er ikkje like gretten.
Atter ein gang dropper ekteparet den viktige frokosten, setter seg i bilen og vender nesen mot sivilisasjonen og Maun. En by som til og med har internasjonal flyplass ifølge ein kollega av kona som har googla.

Veiene er dårlige og humpete og den stakkars kona har vondt i ryggen og drømmer om sportsbil på motorvei og sterkere smertestillende stort sett hele veien nedover.

Atter ein gang blir vi stoppa, og Botswana tar igjen fra oss kjøttet vårt. Denne natta skal vi bo på hotell i nærleiken av mat og butikk så vi tar det ikke så tungt denne gangen.
Ca. 3-4 mil frå Maun treffer ekteparet på eit anna ektepar (eller lignende) som har fått motorstopp med campingbussen sin. Dei vil at vi skal gi beskjed til det lokale politiet. Mannen er misunnelig på dette paret, med den stygge, gamle, tyske campingbussen som attpåtil har fått motorstopp. Kona forstår ingenting og håper mannen ikkje kjøper seg stygg campingbuss og køyrer gjennom Kongo og Bolivia når han kjem i midtlivskrisa!

Vel fremme i Maun starter jakta på eit passende sted å bo. På første forsøk finner ekteparet ein overprisa lodge med innrøykte «budsjett»-rom. Dei takker nei, og reiser videre.

På andre forsøk finner ekteparet Kamanga Lodge, som hadde ledig rom heile helga og litt hyggligere priser. Vaskeriservice hadde dei og (noko som kjem godt med når kona hadde ein heil bag med klamme, stinkende, våte klær). Edderkopper og dårleg jazz på høytalere rett utanfor rommet hadde dei og, men det er ein annan historie…

Afrikanett, dårlige nettlesere, store filer, dårlig tid og dårlig tolmodighet er dårlig kombo, derfor mangler bilder på 2 av dagene. Sånn er det bare…

Disse to dagene i Maun har forresten vært såpass innholdsløse at de ikkje får eit eget innlegg, bare eit eget avsnitt: Vi har hatt det flott, slappa av, spist god mat, kjøpt ein mobiltelefon (med botswansk nummer), vært på shopping, planlagt reiseruta, spist enda meir… Ja. Hatt ferie rett og slett! Vi har og hatt kakefest på rommet, men den var ein fiasko. Synd bildeopplasteren er for treig til å dele dei flotte bildene…

Dagens funfact:
-Zazu er barnevakten til Simba, i Løvenes konge (i tilfelle du lurte).
-«Franklin Roosevelt vas related to 5 U.S presidents by blood and 6 by marriage»
-Dei har snapple i Botswana!

Dagens not so fun fact:
-Zazu er død! Olav Emil fikk han i frontruta på vei til Maun.

Livets store spørsmål i Afrika (her kan du bidra):
-Kvifor får vi blå, pulveraktige greier på dekka våre når vi køyrer? Gjørma vi køyrer i er jo ikkje blå?
-Kvifor er pølser bua? Er det nokon som bøyer dei? Kvifor kan dei ikkje bare være beine?
-Korleis klarer afrikanere å «klikke» og snakke samtidig?
-Kven er du? (Eg har plutselig fleire lesere enn venner, nesten. Ikkje vær så sjenert!)

Sør Afrika og Botswana

Dagen før avreise gikk en svart katt over veien, på gangfeltet, mens han smile ondskapsfullt til meg!

Dette bildet må dere nyte! Det tok nesten ein time å laste det opp…

Mannen har influensa og blør neseblod(kan nokon tipse avisene?), kona har vondt i hodet og 25 anonyme prosent av reisefølget har diare! (Nyttårsforsetter skal brytes!) Ellers er vi friske som relativt sjuke fisker. Vi er nesten tomme for paracet, ibux og malariaprofylakse og apotekdama prøvde å presse i oss antilykkemalariapiller. Bilen er eit kapittel for seg selv.

Her skulle det vært eit bilde av den tøffe, litt teite bilen.

Da vi kom ned hit var det første som skjedde at vi ikkje fikk start på bilen igjen etter det første bensinstasjonstoppet. Batteriet ble byttet og siden det har vi likevel kjørt runt uten batteri og naturlig nok uten kjøleskap, noko som er relativt upraktisk når man er på campingferie i Afrika. Relativt store deler av dagen i går har blitt brukt på å sitte på land rovers bilverksted for å bytte atter eit bilbatteri.

Her skulle det vært eit bilde av meg og Olav Emil i ekte fjortisstil, mens vi sitter på bilverkstedet og venter.

Den svarte katten fikk viljen sin. Nå er kjøleskapet omsider kaldt og eg er herved ferdig med sutringa!

Til tross for ødelagte bilbatterier, sjukdom, varmt vann og litt ekstra utfordringer på veien har denne ferien allerede klatra seg til toppen på den ikkje-eksisterende topp ti lista over tidenes beste ferie. Og vi er såvidt begynnt på turen.

Fredag 4. jan reiste vi nedover. Turen tok ca. ett søvnløst døgn. Olav Emil sov med åpen munn og flyselskapet stod for underholdning i form av skjermer med rare serier og passe bra musikk. Mannen som satt på rekka ved siden av oss sov hele natta, etter å ha drukket en respektabel mengde sprit, med hodet fremoverlent mot hodeputa (som en bevistløs person i ein bil med airbag etter bilulykke) og klarte nesten å vekke abulansearbeider-refleksene i meg.

Her skulle det vært bilde av fine, lille mannen med eit stort lass med bagasje.

På flyplassen i Sør Afrika møtte vi Lars Peder (OEs bror) og Eivind (the lady). Eivind slapp nesten ikkje gjennom tollen fordi han var «for hot». Etter hvert ble vi plukket opp av en fyr fra selskapet vi leier bil fra. Sjefen hadde blitt sendt heim frå jobb fordi han var overarbeida, så kurset vi var lova ble til eit minikurs, og vi ble sendt ut i den store vide verda i eit passe avansert køyretøy.

Her skulle det vært atter eit bilete av bilen.

Tilfeldighetene ville ha det til at det bare var 1/3 tank med drivstoff på monsteret, så vi stoppa på første bensinstasjon (heldigvis i gangavstand frå utleiefirmaet). Bilen ville ikkje starte og alarmen peip (…og peip og peip og peip og peip…) Etter litt om og men kom dei med nytt batteri til oss og reisen kunne forstette.

Etter litt køyring begynnte stakkars mannen å bli sjuk, og LP overtok. Det tok ikkje lang tid før vi blei vinka inn av politiet. (Det virker nesten som dei gir alle som er arbeidsledige i Sør Afrika ein politiuniform, som dei kan stå i grøftekanten å henge i, for eg har aldri sett så mye politi før). Politiet prøvde å overtale oss til å innrømme at vi smugla våpen, men siden vi ikkje gjorde det så gikk jo ikkje det. Vi slapp heldigvis unna utan problemer.

Her skulle det vært bilde av stakkars syke mannen, og av Eivind som smiler lurt mens han gjemmer våpen i baggen til LP. Evt. kunne eg og lagt inn bilde av ein av dei mange politikontrollene, om internettet hadde tilatt det…

Etter nokon timer med køyring kom vi frem til der vi skulle sove. Mannen hadde bestillt plass i «luksustelt» med badekar, så vi var relativt spennte på hvordan dette ble. Frå hovedveien og inn på campen (nokon kilometer) måtte vi tappe luft ut av dekkene for å komme oss frem. På vei ut traff vi på fleire dyr.

Her kan du se for deg eit bilde av masse spennende afrikanske dyr.

Vi kom frem til luksustelt med badekar, toalett og sengeplass til 4. Her bodde vi i to netter. Kjøring rundt i parken for å se på dyrene om dagen, bål og matlaging på kvelden og soving om natta. I løpet av kjøreturene har vi blandt annet sett levende zebra, død zebra, giraff, helikopter-øyestikkere, bæsjende struts og dyrene som drepte Mufasa (i løvenes konge). Eg har og sett ein enhjørning, men den var det ingen av de andre som fikk med seg, desverre…

Her skulle det vært bilde av ein daud zebra, tre levande zebraer og eit bilde av ein einhjørning kopiert frå google.

Køyringa rundtomkring i parken var minst like artig som alle dyrene (bortsett fra den bæsjede strutsen, for det er noko av det artigste som har skjedd nokon sinne!!!). Det er utrolig hvordan bilen er i stand til å komme seg frem.

Her skulle det vært bilde av ein struts ca 5 sekunder etter at den er ferdig med å bæsje (dumme, treige mannen)

Etter to netter i Sør Afrika reiste vi videre til Botswana. Her har vi satt av LP (OEs bror) og Eivind (the lady) som skal være her i praksis i 3 måneder (heldiggriser!). Så mens LP og Eivind sover i hus sover eg i bil med febermannen. Vi har nå hatt to netter i Francistown i Botswana. I dag morges våkna vi av at herr Nilson stod på panseret på bilen.

Her skulle det vært bilde av Herr Nilson.

I dag reiser vi nordover og vi blir nok utan dekning ei god stund fremover. Innlegg med bilder kjem forhåpentligvis når vi har nettdekning igjen.

Dagens funfact: Alle hundene i Afrika bjeffer om natta!

Nyttårsforsetter

Tidligere har eg ikkje hatt nyttårsforsetter fordi eg har tenkt:

…heilt til i fjor! I heile 2011 var eg på pepsi max-fylla nesten hver dag. 2012 var året eg skulle slutte å drikke pepsi max! Det gikk fint det, helt til:
79 KRONER FOR 1000 BOKSER PEPSI MAX! KUN DENNE UKEN HOS DIN LOKALE COOP-BUTIKK! Så fra å være pepsimaxoman til å drikke en halvliter i uka var jeg plutselig på kjøret igjen (og det var coop sin feil)! Men nokon laster må ein ha i livet. Nokon har heroin mens andre har røyking. Eg har pepsi max!

I år derimot blir det ein heil haug med nyttårsforsetter for å ta igjen for alle dei andre åra, der eg bare har latt det være fordi eg trodde eg var bra nok fra før:

I 2013 skal eg:

1. Drikke masse pepsi max og nyte hver eineste lille/store flaske/boks/glass/osv! Pepsi max er livet lizzom… Og om ein plutselig får symptomer på at ein er avhengig har eg oppdaga at disse kan behandles med å drikke meir pepsi max! Problemer er til for å løses!

2. Ikkje produserer ein baby. Dette kommer kanskje som ein overaskelse på enkelte/alle, då eggstokkane og livmora mi har rasla ganske heftig i det siste. Men ein av dei siste dagane i 2012 oppdaga eg at babyer (stort sett, heldigvis) vokser opp og blir unger. Og unger spiller blokkfløyte! Så med mindre det kommer ein ny skolereform utan blokkfløyte eller eg plutselig får ein draum om å bli hjemmeundervisningslærer så blir det hverfall ikkje unger i år.

Uansett hvor flott (og harry) dei fremstiller det skal eg ikkje la meg lure: Ingen blokkflytespillende baby her i huset!

3. Ikkje få frikort! Eit nyttårsforsett eg allerede få timer inn i 2013 gav opp etter å ha regna ut kva migrenemedisiner koster. Ironisk nok fikk eg ikkje henta ut siste rest av medisiner (som hadde vært gratis i 2012) fordi eg hadde for vondt i hodet til å orke å kjøre på apoteket! Så nå må eg faktisk betale for medisiner! (Eg har egentlig nok av penger, så eg klager ikkje men når ei pille koster det samme som ein passe billig utepils så ville eg jo heller hatt ein utepils og to (eller 5) i måneden enn ein teit sjukdom eg aldri har hatt lyst på!) Om alle på høgresida hadde fått migrene (eller andre teite, kroniske sjukdommar) tror eg heile verda hadde blitt sosialistar – eit einaste stort «migrenemedisinspleiselag» der alle betalte skatt og var kjempeglade (når dei ikkje hadde vondt).

4. Passe inn i bunaden innen 17.mai fordi det er bedre med ein bunad på kroppen enn 10 i skapet!

5. Forsette å passe inn i bunaden etter 17.mai ut hele 2013, sjøl om eg ikkje skal bruke bunaden hver dag!

6. Gjøre ting som er så sunt at det nesten er usunt: springe 10km, kanskje springe ein halv-marathon og definitivt (!) klare 3000m på under 16 minutter.

Dette skal eg derimot ikkje gjøre! (…sjøl om eg i utgangspungtet har troa på naturlig utvalg).

7. Skrive morsom blogg utan tiss/bæsj/promp/kroppsvæske-humor! Bloggen min skal være supermorsom – og for dei over 4 og eit halvt år!

8. Bli vegetarianer minst ein mandag (men ikkje meir enn 2!)  Meir om «kjøttfri mandag» på Bergen Natur og Ungdom sin blogg her!

9. Lage ein «må-gjøre video» på bloggen fordi Marta sier at jeg må det (og av alle tingene Marta ramser opp at jeg burde gjøre er det dette som frister mest – faktisk mer enn glitter i nærleiken av kroppsdeler eg ikkje ein gang nevner namnet på, Justin Bieber synging og kroppsmodifikasjoner på Afrika-vis!

10. Ikkje skrive eit einaste blogginnlegg der eg nevner «50 shades of Grey» bortsett frå dette såklart.

11. Ha eit ryddig og flott hus og ikkje bare når vi får besøk!

12. YOLO lizzm! (Evt. Hakuna matata som var in på 90-tallet).

13. På eit eller anna tidspunkt skaffe meg eit liv utanom facebook. 

Og viktigst av alt: Bortsett frå «YOLO» og å rydde/vaske heile huset skal eg drite i heile denne lista frem til eg kjem heim frå Afrika 3.februar!

Har DU nokon nyttårsforsett? Tror du eg klarar alt dette? Saknar du noko på lista mi? Burde eg kanskje ha som nyttårsforsett å slutte å stille sånne irriterende «fiske etter kommentarer»fjortis-spørsmål på slutten av hvert innlegg? Kva burde eg blogge om når eg hverken skal skrive om bæsj eller «50 shades»?

Tingene man burde vært redd for på lastebiltur til Ukraina:

Fordi er har eit liv og ein til tider travel jobb (og jul og alt det tullet der): Her er atter eit forsinka Ukraina-innlegg…
Advarsel: Eg virker kanskje ein smule negativ, men det er egentlig sarkasme (og sarkasme er ein bra ting! Om du ikkje liker det kan du trykke på krysset øverst til høyre). Turen har vært kjempeflott til tross for folk som ikkje snakker engelsk (og norsk), skittne hotellrom, offentlige toaletter og sylteagurk!

Etter ca 12 dager på reiseføtter er vi omsider hjemme med dobbeltseng, dobbeldyne, hus uten eit eineste vegg til veggteppe. Borte er vel og bra men heime er heilt fantastisk.
En kort oppsummering: Vi traff ikke «The human barbie» i ei mørk bakgate, vi har ikkje fått hverken AIDS eller MRSA (eller forstoppelse som mamma beskymra seg for… «siden vi skal sitte så lenge»). Juletrærne var stort sett av plast, og siden de ikkje glittra går eg ut ifrå at dei ikkje var radioaktive, og då har vi sikkert ikkje kreft heller. Det var også usedvanlig lite ukrainsk polka.
Vi har rett og slett vært naive! Så her er innlegget og lista «Tingene man burde være redd for når man skal på lastebiltur til Ukraina»

Alkohol – Du er standa! Einsam og aleina i eit land der ingen ser nytteverdien i å lære seg engelsk. Du setter deg ned på hotellresturanten og bestiller «water». Servitøren tenker seg lenge om og ser spørrende på deg. «Vodka?». «No, no, no… Water! A Q U A?». Enden på visa er at Olav Emil reiser seg, går bort til kjøleskapet og peker på flaska (som forøvrig er av merket «Good Water»). Men hvorfor drikke vann? Sprit er jo mykje billigere, og blir man full nok smaker nok det meste (bede spriten og vannet) kanskje mykje bedre.

I Polen har dei 1,5 liter Absolutt Vodka til 150 kr. Sidan det er jul og greier kan man slå til og ta 3 og betale for 2. Heldigvis har man kondomer og ibux i nærleiken av alkoholen, for de som innser at dei kan trenge det. Om man ikkje er så kresen på kvaliteten finnes det mykje billigere sprit… 

Ambulanser – Etter en uke med billig fyll er man kanskje en smule dårlig. Kanske man tryner og knekker nakken. Kanskje man til og med slutter å puste. Vi stopper der, for ambulansene har ikkje meir utstyr i bilen enn ein nakkekrage og ventilasjonsbag (så du må for all del ikkje finne på å spy mens du ligger der og ikkje puster, for da døyr du nok). Trenger du medisiner derimot er du nok ganske trygg. Ein Ukrainsk ambulanse har medikamentkoffert på størresle med Haukeland Universitetssykehus (og det var bare en mild overdrivelse) og de har og en fin pinne som holder bakluka åpen, mens de laster det inn i en for lengst pensjonert (etter norsk standard) ambulanse.
Etter å ha hilst på denne ambulansen får eg (nesten) bokstaveleg talt lyst til å kysse alle reservebilene i alle dei fattigste helseforetaka i Noreg…

Coca Cola Company – Etter 10 år med Coca Cola boikott sa det stopp! Øst-europeere liker vist ikkje pepsi max, så om man vil drikke noko anna enn klorvann, blodvann (forklaring lengre nede), alkohol og sukkerbrus må man faktisk ty til CCC. Shame on me! Neste gang skal vi importere en palle med Pepsi Max (evt. kanskje en 10-liters dunk med norsk springvann). Eg trøster meg med at det ikkje frister til gjentagelse: Eg tipper tiss smaker bedre enn cola light! (Bare vill gjetting… Om nokon av leserene mine har prøvd begge deler: legg gjerne igjen en kommentar.)

Dill – Er du redd for dill? Isåfall burde du holde deg laaaaaangt unna Ukraina. De putter dill på ALT! Jeg hadde faktisk ikkje blitt overaska om de putta dill på iskremen jeg bestillte til desert!
Matlei og dårleg fantasi? Kvifor ikkje prøve «pizza a la Ukraina»: Rømme istedenfor tomatsaus, pølsebiter, sylteagurok og *trømmevirvel* dill! Omnomnom! (Bare for å presisere at eg ikkje er supernegativ: Den smakte ikkje så ille etter at man hadde plukka av all sylteagurken).

Grenseoverganger – Tollere er barske og nazi og så springer de rundt overalt og stempler for hardet livet. Og nokon ganger skriker dei skikkelig høyt! Og nokon av dei ser til og med på tegneserier. En kjapp oppsummering: Grenseoverganger suger! 5.5 timer på vei inn i landet og 7 timer på vei ut (og det med snikerett). På grenseovergangene har de og serdeles kjipe toaletter (som eg og kommer tilbake til).

Kalorier – En del mennesker (deriblandt meg) har litt angst for kalorier, og av god grunn. Kalorier er disse skumle greiene som finnes i maten vi spiser som gjør at vi gruer oss til bikinisesongen hver vår. I løpet av 10 dager på reis har jeg bl.a spist: eit tonn sjokolade, eit dusin pakker kjeks, ørten hamburgere og eit ukjent antall rare fettkarbohydratkaker duppa i frytyrolje og drukna i to tonn med rømme. Kanskje ikkje så ille, men når man reiser til eit land med russiske bokstaver, ukrainsk språk og ikkje kan nokon av delene er man ganske…»føkkt øpp». Det blir ganske mye rar kaloririk mat når man peker på tilfeldige ting på en meny.
(Og for Guds skyld: Er du veggis, har du tre valg: Lær deg språket, slutt å være veggis eller la være å reise til land med Russiske bokstaver).
Karbohydratfettkake i rømmebad!

Kulde – I likhet med Norge er Ukraina (og Polen, Tyskland, Danmark og Sverige) relativt kaldt om vinteren. Men i motsetning til Norge er Ukrainere over gjennomsnittet glad i å spare strøm. Ok, de er kanskje ikkje glade i det, men poenget er: Brrrrrrr…!

Løshunder – Løshunder er egentlig ganske trivlige dyr. De laffer rundt, tigger etter mat og er antagligvis fulle av grusomme sykdommer som dreper deg innen 5 minutter dersom du blir bitt! Andre løshunder er bare teite (f.eks de som glefser etter deg og de som ligner på chihuahuaer)

Løskatter – Ifølge «Legenden om de grusomme løskattene» er Ukraina full av grusomme løskatter! Vi så ikkje en eneste en, og bra er det for da hadde vi kanskje ikkje vært i live nå!

Offentlige toaletter – Offentlige toaletter er så grusommt at det egentlig fortjener eit eget innlegg, men for å oppsummere alt i ein kort settning:» Hygiene er oppskrytt!» Det virker hvertfall som det er det som er leveregelen ein del plasser. Hvorfor ikkje vaske doen med sølevann og bruke dokosten som dorullholder? Da vi skulle på 10-dagers lastebiltur hadde eg ein mistanke om at det kom til å bli mangel på fysisk aktivitet, men den gang ei: I løpet av turen har eg persa i kvartbøy (den hygieniske versjonen av knebøy i toalettsammenheng).«Mmmm, så det frister å tørke seg med dette»… Kanskje det er derfor folk får AIDS?

Polsk kaffe – Eg nevnte det i innlegget om kva eg trodde eg burde være redd for, og polsk kaffe levde virkelig opp til forventningene!
Dårleg kaffegrut + glassbiter + pølsevann = Polsk kaffe (eg trooor hvertfall det er den hemmelige oppskriften)

Polsk skog – Hvorfor en bør være redd for polsk skog veit eg ikkje, men i og med at store deler av den har gjerde rundt seg kan en begynne å tenke «Beskytter de skogen mot menneskene eller beskytter de menneskene mot det som bor i skogen?». Olav Emil sa hvertfall at det var ulv i skogen, og de må man passe seg for for de spiser spedbarn til frokost! Garantert! (Det må jo være en grunn til at folk på død og liv vil avlive all ulv i Norge!)

Rydding – Ikkje rydd! Rydding er farlig og kan føre til alvorlige skader og masse blodsøl! Og blodsøl kan igjen føre til besvimelser, som heller ikkje er spesiellt behagelig (men det slapp vi heldigvis unna).
«Ikkje gjør som morra di sier!» for da kan du begynne å blø. Og det er bedre at det er rotete enn at det er rotete med masse blod oppå (dessutan har eg fått eit krater i hovudet, så om eg nokon gang får kreft og må barbere meg har eg plutselig eit lite ekstra spenningsmoment og evt ein ekstra god grunn til å bruke lue).

Rømme – I utgangspungtet er eg ikkje så veldig redd for rømme, men hvis du har en veldig god grunn til å være redd for rømme: Ikkje reis til Polen eller Ukraina! Hadde de innfødte kunne valgt ville de nok heller hatt rømme (og sylteagurk) i springen, istedenfor vann!

Skjeve lyktestolper – Om man er redd for «småpengene» sine må man for all del ikkje finne på å rygge ned lyktestolper i Polen. (Okey, 800 kr er kanskje ikkje småpenger, men eg tipper det koster litt mer å fikse en lyktestolpe i Noreg).
Olav Emil rygga på ein lyktestolpe slik at vi ble tatt som gissler av ein korrupt bensinstasjonfyr! 

Springvann – Springvann utanfor vakre vestlandet er skumle saker. I Ukraina smaker og lukter det så kraftig jern at man like gjerne kunne tatt seg eit blodbad istedenfor ein dusj, og dessutan spyr man (Olav Emil) nesten når man skal pusse tennene. Er man heldig kan man få reint klor i springen istedenfor blodvann. (Og i Oslo smakte ikkje vannet så ille når man hadde vært i Øst Europa først.

Sylteagurk – Sylteagurk er djevelens verk, og i Polen og Ukraina kan man ikkje lage mat utan å toppe det med sylteagurk! Blægh! (Så topper vi det hele med å glemme å «avbestille» sylteagurk på burgeren vi bestillte i Valdres. Når eg blir statsminister skal eg få gjennom en lov som sier at det ikkje er lov å uoppfordra putte sylteagurk på maten til andre).
Omnomnom! (Not)

Trafikk – Trafikk er skumle saker. Folk kjører som om de er… Øst-Europeere (les: Suicidale). Hver gang nokon døyr i trafikken i Polen setter dei opp eit monument (enten eit kors eller ei statue av ein helgen) som dei kaster blomster og plastikposer på. Resultatet er rare, forsøppla monumenter ved ca hvert eneste gatehjørne. At vi ikke så flere lik på turen overasker meg nesten… (Til gjengjeld så vi X-antall utforkøyringer, og det er da noko…). Kanskje folk hadde kjørt meir forsiktig om dei viste at dei blei henta av ein utrangert ambulanse med pinnedøråpner.

Ukrainsk teknosyretrance – Tenk deg den styggeste teknosangen du kommer på! Jeg vedder en 50øring på at det finnes en teknotranssyreremix av den eit eller anna sted i Øst-Europa! Og bare for å være helt sikker på at alle får det med seg spiller de denne innforjævlige «musikken» på hvert eneste offentlige sted (bortsett frå grenseovergangene, for der ser de heller på tegnefilm) med volumet ca dobbelt så høyt som eit gjennomsnittlig norsk utested!

Ukrainske tollere – Man kødder ikkje med ukrainske tollere! Og man må for all del ikkje ta bilde av dem, for da smeller det!
Siden eg er ein ekte rebell tar eg bilder av tollerene. Siden eg og er litt pingle sensurerer eg dei, før eg postar dei på bloggen min (for tenk om dei ukrainske tollerane leser bloggen min på fritida si)

Valdres – I Valdres snakker de så rart at de høres ut som teite parodier på seg sjøl. Dessutan har dei sylteagurk på maten sin der og.

Vegg til vegg-teppe – Vegg til vegg-tepper er virkelig djevelens verk! De finnes på alle hoteller og standarden på hotellet avgjøres av hvor rent hotellet er. Desverre er det ikke alle plasser det er flere hoteller å velge mellom. I korosten var vi så heldige at vi fikk fuglefrø inkludert i prisen. For det finnes jo nesten inngenting bedre enn eit nesten gratis hotell med vegg til vegg-teppe med fuglefrø (og diverse andre ulumskheter). Mulig dei som bodde der før oss hadde fugl, for TV-bordet hadde flekker som minna skumelt mye om fuglebæsj! Omnomnom!
Her er den reine delen av vegg til vegg-teppet på hotellet i Korosten (Ukraina).

Er du redd for dill, rømme eller sylteagurk? Viste du at det er noko som heiter «Coca Cola urin»? Har du nokon gang kyssa ein ambulanse? Synes du eg kledde ginger-looken eg hadde da eg slo hovudet?

Eit juleønske…

 

Til jul ønsker eg meg ei t-skjorte med «Eg hater sylteagurk» påskrevet på nynorsk, engelsk, tysk, dansk, ukrainsk, polsk og russisk! På forhånd takk!

Kva er greia med å putte sylteagurker på all mat her nede? Eg er sikker på at om jeg hadde bestillt pannekake hadde det vært sylteagurk på den og! Æsj!

(Ellers har vi tatt inn på eit passe fint motell i Polen, også det med vegg til vegg-teppe med med dobbeltseng og dobbeldyne (!!!) Reiser videre morgen supertidlig. Hipp hurra for ein bra dag og antihurra for sylteagurk)

Ukrainsk pizza med pølse, dill, rømme og… (trommevirvel) sylteagurk!

 

Liker du sylteagurk? (Hvis du gjør det er du teit!)

Korosten, Ukraina

Etter to fine og innholdsrike (så innholdsrike at blogging ikkje har blitt prioritert) dager i Korosten i Ukraina er vi snart klare til avreise…

De siste to dagene har vi besøkt både barnehjem og ambulansestasjon og spist masse rar mat. Det blir nok meir enn nok tid til å skrive i løpet av dei ca 2500km hjem igjen, så innlegg kommer underveis (om vi har internett da, for det har vært ganske mangelvare).

I dag reiser vi over grensa fra Ukraina til Polen (og det tar nok kanskje litt tid) og overnatter forhåpentligvis på hotell i Polen, om vi finner frem i mørket. Krysser fingra for å kanskje treffe på det første hotellet (på denne turen) utan vegg til vegg-teppe…