USA

For ein liten evighet maste Åshild om at eg måtte skrive eit innlegg om alt det gøye eg gjorde i Hollywood. Vanskelig oppgave. Her er det folk forventer å finne når ein skriver om Hollywood:DSC07459

Og dette var det eg faktisk gjorde i Hollywood:

-Sov.
-Hadde influensa.
-Brukte litt for masse penger.
-Drakk litt for masse kaffe (som eg opptil fleire ganger fikk spørsmål om eg ville ha krem på toppen: Nei, eg skal ikkje ha piska krem på kaffien!)
-Kræsja med folk som konstant stoppa for å se på dei irriterende stjernene på fortauet.

Det beste med heile Hollywood var faktisk at Hanne (som var så snill å låne meg leiligheten sin dei 2 nettene eg venta på Olav Emil) hadde 12 puter i senga si!
IMAG7156
…og når ein etter 3 uker på 8-mannsrom på hostell i Mexico med ei lita, klumpete lefse til pute ender opp i denne haugen (når ein både har døgna og får influensa) ser eg ærlig talt ikkje poenget med Hollywood.

Det 2.beste med heile Hollywood var når supermann plutselig stod bak meg i køen på butikken. Den dagen det skjer på Os…

Etter 3 dager i Hollywood kom omsider mannen. Det var stas (til og med meir stas enn å ha supermann bak seg i køen på butikken… Og supermann kjøpte tyggis forresten, om nokon lurte på det).  Etter enda to dager i Hollywood gikk turen videre til Las Vegas. Og bra var det, for det er begrensa hvor lenge det er gøy å være på eit sted der 95% av butikkene er souvenirbutikker og 100% av folkene der enten er teite turister eller selgere som vil kaste deg inn i souvenirbutikken sin…

DSC07793

Vegas var ein bra by. For den samme summen som ein bruker på 8-mannsrom på hostell i Mexico City får ein eit dobbeltrom med verdas største seng og rikelig med dopapir (Ædabæda Åshild!) i Las Vegas!
DSC07511Fornøgd mann på veg til Grand Canyon.

Frå Las Vegas er det også relativt kort vei til Grand Canyon. For ein stakkars vestlending som er sulten på naturopplevingar etter litt for lang tid i storbyen er ikkje det å forakte.

DSC07580

I USA er til og med den fine naturen privatisert, så ein må for all del ikkje glemme å ta med lommeboka (Noreg er ganske fint sånn sett, enn så lenge).

DSC07680 DSC07628

Hvert år «faller» 1-2 personer ned Grand Canyon. Vi ble heldigvis ikkje ein del av den statestikken, og kunne reise fornøyde tilbake til Las Vegas.

DSC07811
Nokon som fremleis lurar på kvifor amerikanerane er eit av verdas feitaste folkeslag?
DSC07726
Las Vegas by night.

Etter to fine dager i Las Vegas og ein fin dag ved Grand Canyon gikk turen tilbake igjen til California. Og det blir ikkje skikkelig biltur før ein treffer på litt «roadkill».
DSC07848DSC07845
Sjølv om vi begge har liv på samvittigheten var det heldigvis ikkje oss som traff på denne.
DSC07873Denne lille krabaten fant vi på gå-tur i ørkenen. Kjempegøy heilt til den fant ut at den skulle springe over armen min da eg la meg ned for å ta bilde.

Nå er vi vel fremme i Palm Desert (og det har vi faktisk vært i eit par dager nå), men sidan det er natt her nå tenker eg at vi sier at «forsettelse følger…»

«Skru på sirenen og gje meg varige mèn»

IMAG7052
(Ein av grunnane til at det er umulig å sove ei heil natt i Mexico City utan øyreproppar! Funfact for folk som ikkje har peiling på sirener: I Noreg har dei fleste utrykkningskøyretøy to sirener som dei veksler mellom! I Mexico er talet uendeleg og dei har ein radio/megafon i tilegg!)

6 dagar med hospitering er gjennomført og statistikken sålangt ser sånn ut:

5 trafikkulykker (dei fleste mindre alvorlige)
2 tømminger av absess (!)
2 Idrettskader
1 mulig beinbrudd
1 overflytting frå sjukehus til sjukehus
1 psykiatri
1 skrubbsår
1 urinvegsinfeksjon
1 transport av sengeliggende pasient frå heim til bedrift for å skrive under på (ikke helserelaterte) papirer for så å køyre heim igjen.

Eg skal innrømme at eg forventa sjangsen for å treffe på pasienter med litt meir «spennende» tilstander var litt større i ein millionby enn i lille bygde-Noreg, men realiteten er vist ein heilt annan. Meksikanere har i det minste ein tendens til å få den minste lille ting til å virke spennende.

IMAG7048

Til nå har vi hatt 3 dager i ein privat ambulanse og 2 dager i ein offentlig ambulanse. Ein relativt stor andel av pasientene ville aldri vært i nærleiken av ein ambulanse om dei befant seg i Noreg, men fordi det er penger i bildet får dei hjelp av ambulansen likevel (ofte i form av ibux, voltarolkrem og enorme mengder bandasje, også på ubetydlige skrubbsår).

Vi har og vært vitne til at pasienter som (etter vår meining) burde få hjelp/legetilsyn etter ulykke ikkje får det på grunn av kostnadene.

I morgon er 2.siste dag i Mexico City og siste dag med hospitering (for min del) og atter ein gang prøver vi oss på ein ny teneste. Kanskje i morgon er dagen vi får sjå dei tinga som preger avisforsidene og gjør Mexico City til verdas 2.farligste by?

IMAG7038

 

«Gje meg ein ambulanse så eg kan forstå»

Det har vært stille frå denne kanten den siste uka. Det er hverken manglende internett, naturkatastrofer eller død og fordervelse som er skyld i bloggtørken, men mangel på spennende ting å dele.

Den siste uka har vi gått rundt som unger fanga i ein evig lille-julafta. Vi har vi venta og gleda oss og stadig vekk fått draumande knust! I rein desperasjon har vi brukt tida på bl.a:

-Springe om kapp med ekornene i parken. (Trening 2200 m.o.h er vist tyngre enn «vanlig» trening)
-Ta bilder av ekornene i parken.
DSC07330
-Oppdage god (les: Ikkje-meksikansk) og sunn mat (servert av ein fyr som i motsettning til nesten alle andre meksikanere såg god og sunn ut og som i tilegg kunne lage kaffe.)
DSC07173
-Lært at «kaffe» på spansk er «kaffe».
-Tatt Crossfit-jomfrudommen min!
-Hatt problemer med å gå 3 dager etterpå!
-Tatt bakholdsangrep på politiet. Dei såg overaska ut!
DSC07178
(Her er dei snikfotografert, så då ser dei sjølvsagt ikkje så overaska ut).
-Sikla på alla ambulansene i denne evig-store byen.
DSC07179
-Feira ting som har gått bra men så gikk det ikkje så bra likevel (men corona og sushi er hvertfall altid godt).
DSC07187
-Sett at røde kors i Mexico (i disse katastrofetider) har ganske mykje meir å gjøre enn til dømes i Noreg.
DSC07180
-Sovet!

Oppsummering: Bortsett frå spising, trening, shopping, gåing og soving har vekslet mellom håp om at ting ordner seg og irritasjon over at ting tar tid og stadig blir utsatt. (Og eg som synes at «african time» er teit! «Mexican time» er verre!)

Vi tok til slutt saken i egne hender, og i dag ordna ting seg omsider:
IMAG7003

Rolig, men likevel spennende og lærerik arbeidsdag gjennomført i ein privat ambulansetjeneste i Mexico City. I morgon har vi ein ny og spanande arbeidsdag i vente!

MEXICO CITY!

2013-09-08 15.41.52

 

Ein oppdatering til alle som ikkje følger med på facebook: Etter ein dag på reise (og 7 frivillige + 6 ufrivillige døgn fanga i ferieparadis/drapshovedstad) er vi omsider tilbake i Mexico City. Bussturen tok litt over to timer meir enn vanlig men gikk overaskende greit. Nå håper vi at værgudene er på vår side, så vi slipper fleire rare, uventa utfordringer.

(Ein heil haug med bilder er lasta opp, så det kjem nok eit bildeinnlegg snart, sånn at folk kan se at vi ikkje har hatt det så ille som det blir fremstillt på nyhetene).

Deres hus/hotell brenner (og hei Emanuel!)

Nei, vi sitter ikkje i Mexico og spiller monopol (sjølv om det ikkje hadde vært å forakte i drittværet), men hotellet vårt brenner likevel og vi har fått vårt første møte med redningstjenesten i Mexico. HMS er vist eit relativt ukjent begrep her, så utan verneutstyr sprang brannmann Sam inn i det brennende rommet og røska med seg en brennende madrass før han kom hostende ut. Politiet stod sjølvsagt fullt bevæpnet og passa på. Og merkelig nok kom ambulansen ifrå det utan å måtte jobbe…

DSC06712

Det siste planlagte døgnet i Acapulco har strømmen kommet og gått, og internetten har bare gått. Vi har fått med oss akuratt nok nyheter til at vi skjønner at uværet vi befinner oss i har fått eit navn. Det synes vi er velfortjent når det har regna i over 4 døgn utan stopp (og da snakker vi SUPERregn med elver i gatene, og ikkje sånn pingleregn som finnes i Bergen).

DSC06740

Utan internett, på eit hotell der vi måtte rasjonere dopapiret begynnte vi å føle oss veldig klare for å starte livet i storbyen, sånn som vi egentlig hadde planlagt. Acapulco er ein nydelig by, men heilt klart mykje lettere å oppholde seg i utan konstant nedbør. To litt slitne jenter sjekker ut av hotellet og aner fred og ingen fare når de får beskjed om at vegen mellom Acapulco og Mexico City kanskje er stengt. Fulle av håp møter de likevel opp på busstasjonen og sitter i 12 timer med kryssa fingre før dei til slutt gir opp og tar inn på eit nytt hotell (der dei ikkje må rasjonere dopapiret.)

DSC06753

Utan mat og drikke, duger helten ikkje.

I dag har det omsider slutta å regne. Om det tar ein dag eller en uke før veien er åpen igjen aner vi ikkje, men vi krysser fingra for at vi kjem oss av gårde så snart som overhodet mulig! Vi krysser og fingrene for at timene på busstasjonen går fortere i dag: I går var vi vitne til forelska kjærestepar (med aldersforskjell som gjorde at vi først trodde det var mor og sønn) som ikkje hadde nok med 12 timer klining i full offentlighet: de klemte også kvisene til hverandre! Vi trøster oss med at det av og til er praktisk at matlysten ikkje er på topp…

(Og til alle som har tenkt å komme med «Det regner jo på vestlandet og»-kommentarer: Nyhetene melder om alt ifrå 13-21 døde dei siste dagene, så dette er eit par hakk verre enn det ein opplever heime).

IMAG6926

Sognesommer

Denne sommeren har bestått av:

Fine netter:
DSC05727

Fine dager:
DSC05712

Varme dager:
IMAG6562

Tåkete dager:
DSC05699

Bedre måltider:
IMAG6473

Ekstremt dårlige måltider:
IMAG6667

Barsk aleinebading i iskalde fjellvann:
IMAG6644

Tilsynelatende uoppnåelige fjelltopper:
IMAG6666

Røde postkasser:
IMAG6603

Lunsj frå naturen:
IMAG6630

Nokon andre sin middag til hausten:
DSC05728

Gul bil og uendeleg mange ferjeturar:
IMAG6474

Gnagsår:
IMAG6577

Fjelltur med familien (hvertfall deler av den):
DSC05776

Hopping:
DSC05800

Enda meir hopping:
DSC05831

Dritfin utsikt:
DSC05766

Posering på høgt nivå:
DSC05794

Balansering på akuratt passe nivå:
DSC05784

…Og til slutt ein god dose flaks (altså uværet som bryter løs idet du setter deg under tak etter nesten 6 timers fjelltur):
DSC05865

Ellers kan det nevnes at sommeren trenger meir av dette:

Skopuss:
DSC05777

Mannen:
DSC05225

Laffen:
DSC05021

Og sist, og faktisk minst:
IMAG4168
(Olav Emil: Føler du deg litt sånn som pusen ser ut på dette bildet, eller tar eg feil?)

Korleis er din sommar? Saknar du og pusen din? 

Hei Maputo!

I dag…
…har vi stått opp superubermongotidlig (4.30!!!) for å se på dyrene i Afrika og alt de har å gjøre.
DSC02409
…har vi reist frå Krugerparken i Sør-Afrika til Maputo i Mosambik.
DSC02502
..har vi fått atter eit stempel og eit superfint klistremerke (med bilde) i passene våre.
…har vi oppdaga at trafikken i Maputo er sjuk! Supersjuk!
…har vi atter ein gang bestillt tilfeldig mat frå ein meny vi ikkje forstod noko av, fordi vi ikkje kunne språket med likevel fått brukbar mat (denne gangen uten dill og sylteagurk).
IMAG5162
…har vi sett havet (og en ferje) for første gang på lenge.
IMAG5155
…har vi snakka med Laffen på skype.
laffen
…har Olav Emil blitt kalt for «Jesus Christ» av tilfeldige på gata.
…har vi ligget på ryggen i bassenget heilt aleine og sett på stjernene (alle ca 15 om ein legger godviljen til).

De siste tre dagene (siden forrige oppdatering)…
…har vi vært i Krugerparken i Sør-Afrika.
DSC02281
…har vi sett ein heil haug med spennende dyr.
DSC02477
…har vi spist ein heil haug med spennende dyr!
DSC02483

…har kona blitt sobrennt på venstrearmen, og mannen på høyrearmen.
DSC02514…har vi fått nytt yndlingsspill.
IMAG5142

Vi savner…
…Laffen!
…Norsk internett!

Og vi avslutter med atter eit av livets store spørsmål (dette er kanskje eit av dei aller største):
solskilleKorleis i alle dager klarer ein å få eit slikt solskille? Forslag mottaes med stor takk! (Ikkje fordi eg har lyst på eit sånn skille, men fordi eg nesten ikkje får sove fordi eg funerer sånn på at det går ann).

Den romantiske tragedien del 2-4: Khwai-Xakanaxa-Maun

Del 2: Khwai 16.januar:
DSC01543Zazu sier god morgon!

Ekteparet våkner opp relativt tidelig på morgenen. Det har regnet nesten hele natta, så de lurer på om veiene sørover er kjørbare. Det regner fremdeles så ekteparet dropper frokosten og vender nesen og land roveren sørover.

Dette kunne blitt eit relativt spennende kapittel i boka om den romantiske tragedieferien, men kona har allerede bare få dager etter de tragiske hendelsene fortrengt det meste.
Så for å gjøre en lang historie kort (og mye mindre spennende) eit kort sammendrag:
Okavango-veiene i regntida er altfor heftige for kona som både har vondt i ryggen og ikkje orker tanken på kombinasjonen vann og leiebil med egenandel på en passe bra månedslønn.
DSC01579Korleis dette gikk får du sjå på film når vi kjem heim til skikkelig nett (og tar oss tid til klipping og liming). Vi kan røpe at ingen av oss drukna.
DSC01627Kjøpesenteret i Khwai.

Etter mykje om og men og litt syting og klaging kjem ekteparet frem til Khwai. Problemet er bare at dei ikkje veit kvar i Khwai dei skal. Til slutt har dei flaks og finner campingplassen sin, og skal til og lage seg eit lite måltid idet mannen plutselig spruter blod overalt (hvertfall bittelitt).
Mannen får behandling og kona er sint fordi hun må jobbe i ferien (eller egentlig ikkje). De lager seg kvelds og tar tidelig kveld på grunn av mangel på bålplass og ved.
DSC01592DSC01603

Del 3: Xakanaxa 17.januar:
Atter ein dag våkner ekterparet tidelig på morgonen i Land Roveren sin. Og atter ei natt har det regna mykje, slik at ekteparet igjen lurer på kva dagen vil bringe i form av utfordringer på vegene.

Dagens første utfordring kjem når Herr Nilson finner ut at han vil stjele frå kona. Sjølv om det står «LK’s» på embalasjen tar Herr Nilson pakken med seg til troppen av eit tre, men han finner heldigvis ut at metall og plast ikkje er så digg og slipper tyvegodset ned igjen.

Ekteparet tar turen innom ein av dei relativt mange park-gatene (som i gate på engelsk) og finner ut at veiene skal være kjørbare og at Xakanaxa uttales «*klikk*kana*klikk».
Og igjen: For å gjøre en lang historie kort: Ekteparet kom seg frem, men aldri før har kona knaska så mykje paracet og ibux.

Da ekteparet kom frem fant dei ut at Xakanaxa egentlig ikkje er ein plass, bare enda meir skog med campingplass.

Ekteparet er slitne, og kona har ekstremt behov for å tørke klær etter den uheldige hendelsen med den blå baggen på biltaket. Etter eit par timar (og lunsj) kommer regnet og det er naturligvis slutt på klestørkinga. Resten av dagen blir brukt på meiningslause ting, som å ikkje tørke klær og å ligge i teltet pakka inn i tepper for å holde varmen (i Afrika!!!)

Del 4: Maun 18.januar:
Atter ei forblåst uværsnatt. Denne natta får vi bevist at takteltet tåler det meste. Etter ei lang natt med lite søvn, vondt i ryggen, våte klær og nye myggstikk våkner kona og er sur og gretten. Mannen har heldigvis sovet litt meir og er ikkje like gretten.
Atter ein gang dropper ekteparet den viktige frokosten, setter seg i bilen og vender nesen mot sivilisasjonen og Maun. En by som til og med har internasjonal flyplass ifølge ein kollega av kona som har googla.

Veiene er dårlige og humpete og den stakkars kona har vondt i ryggen og drømmer om sportsbil på motorvei og sterkere smertestillende stort sett hele veien nedover.

Atter ein gang blir vi stoppa, og Botswana tar igjen fra oss kjøttet vårt. Denne natta skal vi bo på hotell i nærleiken av mat og butikk så vi tar det ikke så tungt denne gangen.
Ca. 3-4 mil frå Maun treffer ekteparet på eit anna ektepar (eller lignende) som har fått motorstopp med campingbussen sin. Dei vil at vi skal gi beskjed til det lokale politiet. Mannen er misunnelig på dette paret, med den stygge, gamle, tyske campingbussen som attpåtil har fått motorstopp. Kona forstår ingenting og håper mannen ikkje kjøper seg stygg campingbuss og køyrer gjennom Kongo og Bolivia når han kjem i midtlivskrisa!

Vel fremme i Maun starter jakta på eit passende sted å bo. På første forsøk finner ekteparet ein overprisa lodge med innrøykte «budsjett»-rom. Dei takker nei, og reiser videre.

På andre forsøk finner ekteparet Kamanga Lodge, som hadde ledig rom heile helga og litt hyggligere priser. Vaskeriservice hadde dei og (noko som kjem godt med når kona hadde ein heil bag med klamme, stinkende, våte klær). Edderkopper og dårleg jazz på høytalere rett utanfor rommet hadde dei og, men det er ein annan historie…

Afrikanett, dårlige nettlesere, store filer, dårlig tid og dårlig tolmodighet er dårlig kombo, derfor mangler bilder på 2 av dagene. Sånn er det bare…

Disse to dagene i Maun har forresten vært såpass innholdsløse at de ikkje får eit eget innlegg, bare eit eget avsnitt: Vi har hatt det flott, slappa av, spist god mat, kjøpt ein mobiltelefon (med botswansk nummer), vært på shopping, planlagt reiseruta, spist enda meir… Ja. Hatt ferie rett og slett! Vi har og hatt kakefest på rommet, men den var ein fiasko. Synd bildeopplasteren er for treig til å dele dei flotte bildene…

Dagens funfact:
-Zazu er barnevakten til Simba, i Løvenes konge (i tilfelle du lurte).
-«Franklin Roosevelt vas related to 5 U.S presidents by blood and 6 by marriage»
-Dei har snapple i Botswana!

Dagens not so fun fact:
-Zazu er død! Olav Emil fikk han i frontruta på vei til Maun.

Livets store spørsmål i Afrika (her kan du bidra):
-Kvifor får vi blå, pulveraktige greier på dekka våre når vi køyrer? Gjørma vi køyrer i er jo ikkje blå?
-Kvifor er pølser bua? Er det nokon som bøyer dei? Kvifor kan dei ikkje bare være beine?
-Korleis klarer afrikanere å «klikke» og snakke samtidig?
-Kven er du? (Eg har plutselig fleire lesere enn venner, nesten. Ikkje vær så sjenert!)

Botswana-Namibia-Botswana

For ein forferdelig, grusom dag! Olav Emil er kjempesyk! Så syk at han endte opp hos en namibisk samlebåndslege som gav han en hestekur antibiotika og masse skumle medisiner som gjør sentralnervesystemet deprimert! Botswana tok alt kjøttet vårt, Land Rover er dustebiler og kjøleskap er ein nødvendighet i Afrika! Vi har ikkje kjøtt, men beina mine kompenserer med å se ut som kjøttkaker (evt. beina til ein mørbanka 70 åring som er overmedisinert med blodfortynnende).Turen gjennom ødemarka ble avlyst. Supermasse penger rett ut av vinduet! Deretter holdt vi på å dø i en grusom trafikkulykke før vi ble vitner til drap! Mannen er ikkje lenger avholdsmann! Vi drukner våre sorger i alkoholen, krangler og sover i hver vår seng.

Neida… Joda…

DSC01103

Bare eit bilete for å illustrere alt som er litt «ræva»…

Ting har vært litt ræva i dag (men ikkje såååå ille som det virker i første avsnitt). Vi trøster oss med at ting sikkert kunne vært mye verre. Som svigerfar sier «Det er Afrika».

(Kan og nevne at både safari, internett exploder og chrome tuller og at bildeopplastinga kollapsa ca halvvegs! Derfor er det ikkje så mange bilder i innlegget som planlagt, og det tok ca 10 x så lang tid!)

Her er eit sammendrag av dei siste dagene (og nettene):

11.januar
Det gamle ekteparet våkner opp og finner ut at helsa er litt bedre. Men bare litt. Vi våkner til surikatter utanfor soveromsvinduet, og gleeeeder oss til å komme oss ut i teltet igjen (Olav Emil gleda seg kanskje litt. Eg gleda meg ikkje så mye). Vi ble plassert på en litt for liten campingplass med en altfor stor øgle. Det skjedde egentlig svært lite denne dagen bortsett fra at det regna, vi spilte spill, eg knuste Olav Emil i spesiallaga ligretto for to, vi råna litt når renet gav seg og til slutt spiste vi oss altfor mette på overprisa buffet!

Her skulle det vært eit bilete av den altfor trange campingplassen med en altfor stor øgle på og eit bilete av den altfor store øgla… Men så ville ikkje nettleseren meir!

Benytter og anledninga til å nevne at eg virkelig misliker (sånn skikkelig sterkt) folk som pisser urinerer ved siden av der eg prøver å sove når det tar 20 sekunder å gå til nærmeste toalett!  Hersens tyskere/sør-afrikanere/mannfolk!

12.januar
Natt til 12.januar er ein dårlig natt! Skikkelig dårlig natt! Den gamle kona er sint fordi den kjøttetende myggen har spist opp beina hennes. Dessuten er det masse teite lyder og flodhester og tissetrengte mannfolk som romsterer rundt på campingplassen. Den gamle kona sover ikkje så mye den natten. Mannen sover derimot veldig godt! Urettferdig godt!


Natta var omtrent som å ha denne filmen på repeat i 10 timer kombinert med uregelmessig urinering og flodhestromstering!

Vi står opp og kjører tur i parken.
DSC01124Koz DSC01146

Motorvei-elefant

På ettermiddagen får den stakkars kona med den stakkars, slitne ryggen 45 minutter masasje for småpenger!

Vi dropper buffeten til fordel for KFC (Kentucky Fried Chicken) og avslutter kvelden med å søle oreomilkshake utover halve bilen.

Kona er einsam og drikker vin og rydder bil mens mannen sover!

13.januar – og atter eit stempel i passet: Namibia.
DSC01154Campngplassen

Kona står opp og går i dusjen for å forberede seg til meir masasje. I dusjen nyter hun det vakre dyrelivet i form av gresshopper som prøver å redde seg fra vannmassene med å hoppe desperat på veggen før dei faller nedi vannet igjen.

Ein time fantastisk masasje før vi vender nesa mot Namibia. Vi blir stoppa av politiet på vei gjennom parken, og når vi omsider kommer oss til grensa vil grensevaktene tømme bilen vår for å se gjennom alt innholdet, ikkje bare en men to ganger! «Det er Afrika»

I Namibia har de skutt alle dyrene sine, så alt vi så etter vi kom over grensa var litt kyr, eit par pusekatter, eit par høns og ein hund.

DSC01173DSC01176

Vi fant oss overnatting og endte opp med luksushytte. Det må jo til. «Siste natt før 5 døgn i telt i villmarken» tenkte vi. Så feil kan man ta.

DSC01167

14.januar
DSC01168
I dag våknet vi opp i en luksushytte i Namibia. Vi stod opp tidlig, spiste frokost og kom oss av sted. «Vi må jo rekke Savuti før det blir mørkt».
Etter litt leiting finner vi sentrum av Katima. Første stopp er apoteket. Vi stiller oss i kø, og det viser seg at man må ha resept på ting, selv i svarteste Afrika. Og ikkje hjelper det med leger hjemme i Norge, når teknikken svikter.

DSC01184Katima

Mannen ender opp med å stille seg i Doktor-køen sammen med ein heil haug med Afrikanere. «Dette kommer til å ta timer» tenkte vi. Kona stikker av for å starte handlinga til turen, men rekker ikkje å kjøpe meir enn ein namibisk kjole og ein «Angry birds»-caps før mannen sender melding om at han er ferdig (ca 10 minutter seinere). Her snakker vi samlebåndslege!

Etter turen på apoteket ender vi opp med en pencillinkur, fansy hostesaft med masse alkohol og andre suspekte legemiddler og en eske ganebedøvende-halstabeletter. Kona kjøper også med seg ein heil haug med andre ting. Apotek i Namibia = Nille med legemiddelavdeling!

Klokka begynner å bli masse, og kona er litt sint fordi kjøleskapet ikkje virker. Mannen maser ikkje nok, mener hun! De finner seg ein matbutikk, tømmer den, finner enda en og tømmer den og.

Da vi kommer til grensa er klokka enda mer! Bilen blir atter ein gang tømt (denne gangen ikke så grundig) og når vi omsider kommer inn i Botswana får vi beskjed om å levere fra oss alt vi har av kjøtt og frukt.

Klokka er masse, og der står vi! Helt aleine, på grensa mellom Namibia og Botswana UTEN KJØTT! Vi var enige om at det ikkje gikk ann å leve på ris og bønner (altså være vegetarianere) i ødemarka i 5 døgn, så da ble reiseruta endret til Kasane (atter ein gang).

DSC01196

Heller ikkje i dag frista det å legge seg i telt, så vi starta jakten på passe billig husrom. På første stopp (i rett prisklasse) traff vi en koslig dame som beklaga (veldig mange ganger) at det var fullt. Vi traff også ein stakkars vakt-berner sennen som sikkert synes det var kjempevarmt!

På neste stopp fikk vi napp. Vi endet opp på «Waterlilly lodge». Skikkelige senger for ein passe billig penge. «Internatskolefølelse» sa mannen, og kona var enig. Ingenting galt med det…

Etter ein telefon til leiebil-selskapet finner vi ein etterlengta midlertidig løsning på batteriproblemet på bilen. For å gjøre en lang historie kort: Kjøleskapet virker! Og så lenge vi husker å flytte batterikoblinga på bilen hver gang vi parkerer, så virker den og. Land Rovere altså…

DSC01201

Vi kjører en tur i parken, noko som nesten resulterer i denne grusomme trafikkulykka der ingen hadde blitt drept, men det hadde kanskje blitt fryktelig dyrt og ødelagt resten av ferien. Utvalget av dyr er heller labert, men det er i det minste mange av dem.
Deretter tar vi turen tilbake til lodgen der vi tar oss eit bad, før vi spiser ein bedre middag (ein av dei beste sålangt) og er vitne til at hotell-pusekatten dreper og knaser i seg verdens største gresshoppe!

Her skulle det være eit bilete for å vise hvor utrolig nær vi var ved å velte den teite bilen mens vi kjørte i parken.

Nå har mannen tatt hostesaften sin (med 10% alkohol) og kan vel ikkje lenger defineres som avholdsmann. Kona har kost seg med en hansa-øl utan biller (for de tok eg ut).

Vi har og snakka med Laffen på skype i dag. Det var kos! Laffen er fin! Vi savner Laffen!

DSC01212

WordPress prioriterer bra! Av alle de bra bildene som kunne blitt lasta opp kom dette med. Fjortisposering med ny Namibiaapotekhatt må til!

Ting begynner endelig å gå vår vei og vi er enige om at resten av ferien skal bli superbra! I morgon begynner vi på turen vi egentlig skulle ta i dag, men med en natt mindre på det første stoppestedet. Pencillinen og den magiske hostesaften har begynnt å virke. Vi har paracet, ibux, rikelig med vann og drivstoff! Klar for nye eventyr!

Dagens reisetips:
-Har du smarttelefon? Last ned felleskatalogen.nos app! Den er gull verdt når man er i utlandet og får mystiske medisiner fra namibiske samlebåndsleger. (Den er generellt gull verdt for spesiellt interesserte, så last den ned om du er spesiellt interessert!)
-Skal du leie bil? Drit i Land Rover! De er dyre, de virker ikke og lokalbefolkninga mobber deg!

Avslutter med denne, fordi den er flott, fordi Timon er kul og fordi Løvenes Konge 3 er verdens beste oppfølgerfilm (nesten på høyde med nr 1):

(Innlegget er skrevet og redigert i særdeles trøtt og lei tilstand. Eg nekter å ta ansvar for den grusomme vekslinga mellom nynorsk, bokmål og dialekt, skrivefeil, rot, mangel på bilder og den overdrevne vekslinga av 1.og 3.person!)

…Og den 8.dagen skapte Gud innsektene!

10.januar:
Det er lange dager på tur. Vi føler oss som eit skralt gammelt ektepar. Kona har lagt tabelettene til mannen klar på nattbordet, og nå klokka 20.30 er det straks leggetid.

9.januar reiste vi frå Francistown til Elephant sands. Det gamle, demente ekteparet hadde såklart glemt å ta ut penger, så da vi kom frem var det bare til å snu i døra (bortsett frå at det ikkje var nokon dører der) og køyre tilbake til nærmeste landsby for å ta ut penger. Men med 1000 elefanter langs motorveien (og den eine hadde ståtiss) hadde vi grei underholdning langs veien. Vi stressa tilbake for å rekke middagen, men det viste seg at middagen ikkje var klokka 19, men klokka 19 «african time» så vi ble mette (og rakk til og med å bli sultne først). Kona fikk til og med Botswansk Hansa pilsner til maten. Lenge leve hansa!

Her kan du se for deg eit bilete av ein elefant med ståtiss og eit bilete av ein hansa pilsner av den Botswanske typen.

Bilen ble parkert ved siden av en to meter høy martue med ein enda høyere tornebusk ved siden av og teltet ble slått opp. Febermannen slo muligens nye rekorder, og reiseapotektet ble nesten tømt (Så til deg som skal på tur i ingemannsland og tenker «Tja, hvorfor ikke ta med eit tilfeldig antall paracet og ibux for å rydde litt opp i medisinskapet?» Ikkje gjør det! Rasjonering av medisiner er ikkje så veldig stas!)

Her kan du se for deg eit bilete av ein Land Rover ved siden av eit tornekratt og ein to meter høy maurtue.

Lang og varm natt i Elephant sands. Mannen hadde feber og kona var flink i Angry birds. Ingen elefanter, men masse maur. Sånn sett hadde «Maur sands» vært eit meir passende navn.

Eg kan forresten nevne at eg aldri før har hatt såååå god samvittigheit for å droppe både tannpuss og håndvask etter toalettbesøk.

Her kan du se for deg bilete av vasken på «Elephant sands». Underteksten til dette bilete kunne f.eks ha vært «Eit bilete seier meir enn 1000 ord». Har du ikkje vært der aner du ikkje kva eg snakker om, så eit hint: Innsekter! Sinnsjukt mange innsekter!

I dag, stod vi opp litt etter soloppgang. Veien vi egentlig hadde tenkt å køyre (Hunters road) var i så dårlig forfattning (kanskje fordi det egentlig ikkje er ein vei) på grunn av regntida, så vi ble anbefalt å ikkje køyre den aleine, derfor hadde vi ekstra god tid. Mannen var fremdeles influensasjuk og kona begynnte å få vondt i ryggen etter 3 netter på 4 cm madrass, så vi så frem til å utvide reiseapoteket litt.

Med unntak av en tissepause på ei svart do køyrde vi direkte til Kasane, som er ein by heilt nord i Botswana. Som gamle ektepar flest var vi litt emo på grunn av den skrale helsa, så vi ble enige om at ei natt på hotell var tingen for å få gnisten (og ryggen og søvnen og helsa) tilbake.

Afrikanske apotek er så spennende at dei nesten fortjener eit eget innlegg, men for å gjøre ein lang historie kort: Vi er ca 168 piller rikere og over 2000 kr fattigere. Det kan nevnes at apotekturen hadde vært nesten gratis om vi tok med oss malariatabeletter heimefrå.
Vi tok turen tilbake til hotellet, spiste litt etterlengta piller og gikk for å spise lunsj. Ein eller annan luring hadde putta maten full av wasabi, men ellers var maten god. Ein apekatt stjal sitronen til stakkars mannen og sinte mannen ble nesten angrepet da han prøvde å jage vekk slemme herr Nilson.

Her kan du se for deg herr Nilson som spiser opp sitronbåten til Olav Emil.

Vi rakk akuratt ein etterlengta dusj mellom lunsj og middag, og etter middag var det på tide å prøve internettet. Hverken telefon eller data ville koble seg til så vi ble henvist til eit lyst, åpent datarom. Med åpent meiner eg uten vegger, noko som er særdeles upraktisk når ein er i Afrika etter mørkets frembrudd. Innsekter i alle størrelser innvanderte oss mens vi prøvde å sjekke mail så fort som mulig utan å bli spist. 15 minutter på «internett cafe» etter å ha vært så lenge uten nett har aldri gått så sakte…

Nå er det leggetid. I morgon satser vi på at helsa er bedre, og at ekteparet er unge og spreke igjen slik at dei kan reise på safari utan å sutre og være emo!

Dagens funfacts:
-Elefanter har store kjønnsorganer.
-Apekatter har også kjønnsorganer.
-Elephant sands lodge har eit juletre laga av avføring!
-Ibux i Botswana markedsføres som «mens-smerte pille» og smaker sukkertøy! Omnom!
-På Island har dei bibler i nattbordskuffen. I Botswana her dei kondomer. I følge pakken er kondomer til for å redusere risikoen for HIV og AIDS, men de er og effektive for å forebygge graviditet.

DSC00961

Dagens not so fun facts:

-I Norge koster en pakke (12 tabeletter) malariatabeletter 322 kr. Reiser du til Afrika utan disse kan du risikere å måtte ut med over 450 kr pakken. Så om ein er meir enn ein person og skal bli ein stund er det heilt klart lurest å gjøre dette før avreise. Dessutan slipper ein apotekere som prøver å lurer i deg billige kopier med masse bivirkninger som øydelegger ferien din.
-Innsekter er ekkle dyr.
-Land Rovere er teite! Hvertfall når de ikkje virker som dei skal.
-Influensa er også teit!

Uten navnmalaria