Den romantiske tragedien del 2-4: Khwai-Xakanaxa-Maun

Del 2: Khwai 16.januar:
DSC01543Zazu sier god morgon!

Ekteparet våkner opp relativt tidelig på morgenen. Det har regnet nesten hele natta, så de lurer på om veiene sørover er kjørbare. Det regner fremdeles så ekteparet dropper frokosten og vender nesen og land roveren sørover.

Dette kunne blitt eit relativt spennende kapittel i boka om den romantiske tragedieferien, men kona har allerede bare få dager etter de tragiske hendelsene fortrengt det meste.
Så for å gjøre en lang historie kort (og mye mindre spennende) eit kort sammendrag:
Okavango-veiene i regntida er altfor heftige for kona som både har vondt i ryggen og ikkje orker tanken på kombinasjonen vann og leiebil med egenandel på en passe bra månedslønn.
DSC01579Korleis dette gikk får du sjå på film når vi kjem heim til skikkelig nett (og tar oss tid til klipping og liming). Vi kan røpe at ingen av oss drukna.
DSC01627Kjøpesenteret i Khwai.

Etter mykje om og men og litt syting og klaging kjem ekteparet frem til Khwai. Problemet er bare at dei ikkje veit kvar i Khwai dei skal. Til slutt har dei flaks og finner campingplassen sin, og skal til og lage seg eit lite måltid idet mannen plutselig spruter blod overalt (hvertfall bittelitt).
Mannen får behandling og kona er sint fordi hun må jobbe i ferien (eller egentlig ikkje). De lager seg kvelds og tar tidelig kveld på grunn av mangel på bålplass og ved.
DSC01592DSC01603

Del 3: Xakanaxa 17.januar:
Atter ein dag våkner ekterparet tidelig på morgonen i Land Roveren sin. Og atter ei natt har det regna mykje, slik at ekteparet igjen lurer på kva dagen vil bringe i form av utfordringer på vegene.

Dagens første utfordring kjem når Herr Nilson finner ut at han vil stjele frå kona. Sjølv om det står «LK’s» på embalasjen tar Herr Nilson pakken med seg til troppen av eit tre, men han finner heldigvis ut at metall og plast ikkje er så digg og slipper tyvegodset ned igjen.

Ekteparet tar turen innom ein av dei relativt mange park-gatene (som i gate på engelsk) og finner ut at veiene skal være kjørbare og at Xakanaxa uttales «*klikk*kana*klikk».
Og igjen: For å gjøre en lang historie kort: Ekteparet kom seg frem, men aldri før har kona knaska så mykje paracet og ibux.

Da ekteparet kom frem fant dei ut at Xakanaxa egentlig ikkje er ein plass, bare enda meir skog med campingplass.

Ekteparet er slitne, og kona har ekstremt behov for å tørke klær etter den uheldige hendelsen med den blå baggen på biltaket. Etter eit par timar (og lunsj) kommer regnet og det er naturligvis slutt på klestørkinga. Resten av dagen blir brukt på meiningslause ting, som å ikkje tørke klær og å ligge i teltet pakka inn i tepper for å holde varmen (i Afrika!!!)

Del 4: Maun 18.januar:
Atter ei forblåst uværsnatt. Denne natta får vi bevist at takteltet tåler det meste. Etter ei lang natt med lite søvn, vondt i ryggen, våte klær og nye myggstikk våkner kona og er sur og gretten. Mannen har heldigvis sovet litt meir og er ikkje like gretten.
Atter ein gang dropper ekteparet den viktige frokosten, setter seg i bilen og vender nesen mot sivilisasjonen og Maun. En by som til og med har internasjonal flyplass ifølge ein kollega av kona som har googla.

Veiene er dårlige og humpete og den stakkars kona har vondt i ryggen og drømmer om sportsbil på motorvei og sterkere smertestillende stort sett hele veien nedover.

Atter ein gang blir vi stoppa, og Botswana tar igjen fra oss kjøttet vårt. Denne natta skal vi bo på hotell i nærleiken av mat og butikk så vi tar det ikke så tungt denne gangen.
Ca. 3-4 mil frå Maun treffer ekteparet på eit anna ektepar (eller lignende) som har fått motorstopp med campingbussen sin. Dei vil at vi skal gi beskjed til det lokale politiet. Mannen er misunnelig på dette paret, med den stygge, gamle, tyske campingbussen som attpåtil har fått motorstopp. Kona forstår ingenting og håper mannen ikkje kjøper seg stygg campingbuss og køyrer gjennom Kongo og Bolivia når han kjem i midtlivskrisa!

Vel fremme i Maun starter jakta på eit passende sted å bo. På første forsøk finner ekteparet ein overprisa lodge med innrøykte «budsjett»-rom. Dei takker nei, og reiser videre.

På andre forsøk finner ekteparet Kamanga Lodge, som hadde ledig rom heile helga og litt hyggligere priser. Vaskeriservice hadde dei og (noko som kjem godt med når kona hadde ein heil bag med klamme, stinkende, våte klær). Edderkopper og dårleg jazz på høytalere rett utanfor rommet hadde dei og, men det er ein annan historie…

Afrikanett, dårlige nettlesere, store filer, dårlig tid og dårlig tolmodighet er dårlig kombo, derfor mangler bilder på 2 av dagene. Sånn er det bare…

Disse to dagene i Maun har forresten vært såpass innholdsløse at de ikkje får eit eget innlegg, bare eit eget avsnitt: Vi har hatt det flott, slappa av, spist god mat, kjøpt ein mobiltelefon (med botswansk nummer), vært på shopping, planlagt reiseruta, spist enda meir… Ja. Hatt ferie rett og slett! Vi har og hatt kakefest på rommet, men den var ein fiasko. Synd bildeopplasteren er for treig til å dele dei flotte bildene…

Dagens funfact:
-Zazu er barnevakten til Simba, i Løvenes konge (i tilfelle du lurte).
-«Franklin Roosevelt vas related to 5 U.S presidents by blood and 6 by marriage»
-Dei har snapple i Botswana!

Dagens not so fun fact:
-Zazu er død! Olav Emil fikk han i frontruta på vei til Maun.

Livets store spørsmål i Afrika (her kan du bidra):
-Kvifor får vi blå, pulveraktige greier på dekka våre når vi køyrer? Gjørma vi køyrer i er jo ikkje blå?
-Kvifor er pølser bua? Er det nokon som bøyer dei? Kvifor kan dei ikkje bare være beine?
-Korleis klarer afrikanere å «klikke» og snakke samtidig?
-Kven er du? (Eg har plutselig fleire lesere enn venner, nesten. Ikkje vær så sjenert!)

Advertisements

6 thoughts on “Den romantiske tragedien del 2-4: Khwai-Xakanaxa-Maun

  1. – Vet ikke hvorfor de blå tingene kommer. Selv så jeg bare rød jord i Tanzania. Kanskje det er en lokal ting?

    – Aner ikke.

    – De er geniale.

    – Jeg er Tina, ditt lille mobbeoffer fra fylkesstyret!

    • Men jorda er jo raud i Botswana og! Men likevel er dekkene blå! Årh! Livets store mysterier azz…

      Hei Tina ❤

      Eneste fordelen med å komme heim er at gleder meg til å mobbe deg igjen ❤

  2. Eg er eigentleg litt skuffa, fordi eg forventa at romantisk tragedie tyder eit blogginnlegg som fortel om masse ekteskapeleg krangling og drama og generell dyneløfting (ikkje bokstavleg meint). Kjenner meg lurt.

    • Eg kan jo ikkje dele alt her… Det er jo sånne seriøse folk som er innom og leser av og til. Dessutan er eg og OE beztizar og kranglar ALDRI tenk! Om du vil ha infor om dyneløfring så kan eg informere om at dyna er løfta heilt ned på golvet i natt, fordi det er varmt og fordi den var krøllete. Så veit du det. Noko meir du lurte på?

  3. HAHA, LinA! Korleis kan du skrive så genialt brA, om reisen dykkar i AfrikA! (Det rimA) Uansett, vi saknar dykk på kontinentet.. 😦 Likevel må du og mitt svigersøskenbarn (??) kose dykk vidare! Tykkjer forresten du er veldig flink til å skrive nynorsk 🙂 Hels elefantane og alle «dyrene i Afrika» frå meg! Klemz <3<3<3 :*******

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s