Tingene man burde vært redd for på lastebiltur til Ukraina:

Fordi er har eit liv og ein til tider travel jobb (og jul og alt det tullet der): Her er atter eit forsinka Ukraina-innlegg…
Advarsel: Eg virker kanskje ein smule negativ, men det er egentlig sarkasme (og sarkasme er ein bra ting! Om du ikkje liker det kan du trykke på krysset øverst til høyre). Turen har vært kjempeflott til tross for folk som ikkje snakker engelsk (og norsk), skittne hotellrom, offentlige toaletter og sylteagurk!

Etter ca 12 dager på reiseføtter er vi omsider hjemme med dobbeltseng, dobbeldyne, hus uten eit eineste vegg til veggteppe. Borte er vel og bra men heime er heilt fantastisk.
En kort oppsummering: Vi traff ikke «The human barbie» i ei mørk bakgate, vi har ikkje fått hverken AIDS eller MRSA (eller forstoppelse som mamma beskymra seg for… «siden vi skal sitte så lenge»). Juletrærne var stort sett av plast, og siden de ikkje glittra går eg ut ifrå at dei ikkje var radioaktive, og då har vi sikkert ikkje kreft heller. Det var også usedvanlig lite ukrainsk polka.
Vi har rett og slett vært naive! Så her er innlegget og lista «Tingene man burde være redd for når man skal på lastebiltur til Ukraina»

Alkohol – Du er standa! Einsam og aleina i eit land der ingen ser nytteverdien i å lære seg engelsk. Du setter deg ned på hotellresturanten og bestiller «water». Servitøren tenker seg lenge om og ser spørrende på deg. «Vodka?». «No, no, no… Water! A Q U A?». Enden på visa er at Olav Emil reiser seg, går bort til kjøleskapet og peker på flaska (som forøvrig er av merket «Good Water»). Men hvorfor drikke vann? Sprit er jo mykje billigere, og blir man full nok smaker nok det meste (bede spriten og vannet) kanskje mykje bedre.

I Polen har dei 1,5 liter Absolutt Vodka til 150 kr. Sidan det er jul og greier kan man slå til og ta 3 og betale for 2. Heldigvis har man kondomer og ibux i nærleiken av alkoholen, for de som innser at dei kan trenge det. Om man ikkje er så kresen på kvaliteten finnes det mykje billigere sprit… 

Ambulanser – Etter en uke med billig fyll er man kanskje en smule dårlig. Kanske man tryner og knekker nakken. Kanskje man til og med slutter å puste. Vi stopper der, for ambulansene har ikkje meir utstyr i bilen enn ein nakkekrage og ventilasjonsbag (så du må for all del ikkje finne på å spy mens du ligger der og ikkje puster, for da døyr du nok). Trenger du medisiner derimot er du nok ganske trygg. Ein Ukrainsk ambulanse har medikamentkoffert på størresle med Haukeland Universitetssykehus (og det var bare en mild overdrivelse) og de har og en fin pinne som holder bakluka åpen, mens de laster det inn i en for lengst pensjonert (etter norsk standard) ambulanse.
Etter å ha hilst på denne ambulansen får eg (nesten) bokstaveleg talt lyst til å kysse alle reservebilene i alle dei fattigste helseforetaka i Noreg…

Coca Cola Company – Etter 10 år med Coca Cola boikott sa det stopp! Øst-europeere liker vist ikkje pepsi max, så om man vil drikke noko anna enn klorvann, blodvann (forklaring lengre nede), alkohol og sukkerbrus må man faktisk ty til CCC. Shame on me! Neste gang skal vi importere en palle med Pepsi Max (evt. kanskje en 10-liters dunk med norsk springvann). Eg trøster meg med at det ikkje frister til gjentagelse: Eg tipper tiss smaker bedre enn cola light! (Bare vill gjetting… Om nokon av leserene mine har prøvd begge deler: legg gjerne igjen en kommentar.)

Dill – Er du redd for dill? Isåfall burde du holde deg laaaaaangt unna Ukraina. De putter dill på ALT! Jeg hadde faktisk ikkje blitt overaska om de putta dill på iskremen jeg bestillte til desert!
Matlei og dårleg fantasi? Kvifor ikkje prøve «pizza a la Ukraina»: Rømme istedenfor tomatsaus, pølsebiter, sylteagurok og *trømmevirvel* dill! Omnomnom! (Bare for å presisere at eg ikkje er supernegativ: Den smakte ikkje så ille etter at man hadde plukka av all sylteagurken).

Grenseoverganger – Tollere er barske og nazi og så springer de rundt overalt og stempler for hardet livet. Og nokon ganger skriker dei skikkelig høyt! Og nokon av dei ser til og med på tegneserier. En kjapp oppsummering: Grenseoverganger suger! 5.5 timer på vei inn i landet og 7 timer på vei ut (og det med snikerett). På grenseovergangene har de og serdeles kjipe toaletter (som eg og kommer tilbake til).

Kalorier – En del mennesker (deriblandt meg) har litt angst for kalorier, og av god grunn. Kalorier er disse skumle greiene som finnes i maten vi spiser som gjør at vi gruer oss til bikinisesongen hver vår. I løpet av 10 dager på reis har jeg bl.a spist: eit tonn sjokolade, eit dusin pakker kjeks, ørten hamburgere og eit ukjent antall rare fettkarbohydratkaker duppa i frytyrolje og drukna i to tonn med rømme. Kanskje ikkje så ille, men når man reiser til eit land med russiske bokstaver, ukrainsk språk og ikkje kan nokon av delene er man ganske…»føkkt øpp». Det blir ganske mye rar kaloririk mat når man peker på tilfeldige ting på en meny.
(Og for Guds skyld: Er du veggis, har du tre valg: Lær deg språket, slutt å være veggis eller la være å reise til land med Russiske bokstaver).
Karbohydratfettkake i rømmebad!

Kulde – I likhet med Norge er Ukraina (og Polen, Tyskland, Danmark og Sverige) relativt kaldt om vinteren. Men i motsetning til Norge er Ukrainere over gjennomsnittet glad i å spare strøm. Ok, de er kanskje ikkje glade i det, men poenget er: Brrrrrrr…!

Løshunder – Løshunder er egentlig ganske trivlige dyr. De laffer rundt, tigger etter mat og er antagligvis fulle av grusomme sykdommer som dreper deg innen 5 minutter dersom du blir bitt! Andre løshunder er bare teite (f.eks de som glefser etter deg og de som ligner på chihuahuaer)

Løskatter – Ifølge «Legenden om de grusomme løskattene» er Ukraina full av grusomme løskatter! Vi så ikkje en eneste en, og bra er det for da hadde vi kanskje ikkje vært i live nå!

Offentlige toaletter – Offentlige toaletter er så grusommt at det egentlig fortjener eit eget innlegg, men for å oppsummere alt i ein kort settning:» Hygiene er oppskrytt!» Det virker hvertfall som det er det som er leveregelen ein del plasser. Hvorfor ikkje vaske doen med sølevann og bruke dokosten som dorullholder? Da vi skulle på 10-dagers lastebiltur hadde eg ein mistanke om at det kom til å bli mangel på fysisk aktivitet, men den gang ei: I løpet av turen har eg persa i kvartbøy (den hygieniske versjonen av knebøy i toalettsammenheng).«Mmmm, så det frister å tørke seg med dette»… Kanskje det er derfor folk får AIDS?

Polsk kaffe – Eg nevnte det i innlegget om kva eg trodde eg burde være redd for, og polsk kaffe levde virkelig opp til forventningene!
Dårleg kaffegrut + glassbiter + pølsevann = Polsk kaffe (eg trooor hvertfall det er den hemmelige oppskriften)

Polsk skog – Hvorfor en bør være redd for polsk skog veit eg ikkje, men i og med at store deler av den har gjerde rundt seg kan en begynne å tenke «Beskytter de skogen mot menneskene eller beskytter de menneskene mot det som bor i skogen?». Olav Emil sa hvertfall at det var ulv i skogen, og de må man passe seg for for de spiser spedbarn til frokost! Garantert! (Det må jo være en grunn til at folk på død og liv vil avlive all ulv i Norge!)

Rydding – Ikkje rydd! Rydding er farlig og kan føre til alvorlige skader og masse blodsøl! Og blodsøl kan igjen føre til besvimelser, som heller ikkje er spesiellt behagelig (men det slapp vi heldigvis unna).
«Ikkje gjør som morra di sier!» for da kan du begynne å blø. Og det er bedre at det er rotete enn at det er rotete med masse blod oppå (dessutan har eg fått eit krater i hovudet, så om eg nokon gang får kreft og må barbere meg har eg plutselig eit lite ekstra spenningsmoment og evt ein ekstra god grunn til å bruke lue).

Rømme – I utgangspungtet er eg ikkje så veldig redd for rømme, men hvis du har en veldig god grunn til å være redd for rømme: Ikkje reis til Polen eller Ukraina! Hadde de innfødte kunne valgt ville de nok heller hatt rømme (og sylteagurk) i springen, istedenfor vann!

Skjeve lyktestolper – Om man er redd for «småpengene» sine må man for all del ikkje finne på å rygge ned lyktestolper i Polen. (Okey, 800 kr er kanskje ikkje småpenger, men eg tipper det koster litt mer å fikse en lyktestolpe i Noreg).
Olav Emil rygga på ein lyktestolpe slik at vi ble tatt som gissler av ein korrupt bensinstasjonfyr! 

Springvann – Springvann utanfor vakre vestlandet er skumle saker. I Ukraina smaker og lukter det så kraftig jern at man like gjerne kunne tatt seg eit blodbad istedenfor ein dusj, og dessutan spyr man (Olav Emil) nesten når man skal pusse tennene. Er man heldig kan man få reint klor i springen istedenfor blodvann. (Og i Oslo smakte ikkje vannet så ille når man hadde vært i Øst Europa først.

Sylteagurk – Sylteagurk er djevelens verk, og i Polen og Ukraina kan man ikkje lage mat utan å toppe det med sylteagurk! Blægh! (Så topper vi det hele med å glemme å «avbestille» sylteagurk på burgeren vi bestillte i Valdres. Når eg blir statsminister skal eg få gjennom en lov som sier at det ikkje er lov å uoppfordra putte sylteagurk på maten til andre).
Omnomnom! (Not)

Trafikk – Trafikk er skumle saker. Folk kjører som om de er… Øst-Europeere (les: Suicidale). Hver gang nokon døyr i trafikken i Polen setter dei opp eit monument (enten eit kors eller ei statue av ein helgen) som dei kaster blomster og plastikposer på. Resultatet er rare, forsøppla monumenter ved ca hvert eneste gatehjørne. At vi ikke så flere lik på turen overasker meg nesten… (Til gjengjeld så vi X-antall utforkøyringer, og det er da noko…). Kanskje folk hadde kjørt meir forsiktig om dei viste at dei blei henta av ein utrangert ambulanse med pinnedøråpner.

Ukrainsk teknosyretrance – Tenk deg den styggeste teknosangen du kommer på! Jeg vedder en 50øring på at det finnes en teknotranssyreremix av den eit eller anna sted i Øst-Europa! Og bare for å være helt sikker på at alle får det med seg spiller de denne innforjævlige «musikken» på hvert eneste offentlige sted (bortsett frå grenseovergangene, for der ser de heller på tegnefilm) med volumet ca dobbelt så høyt som eit gjennomsnittlig norsk utested!

Ukrainske tollere – Man kødder ikkje med ukrainske tollere! Og man må for all del ikkje ta bilde av dem, for da smeller det!
Siden eg er ein ekte rebell tar eg bilder av tollerene. Siden eg og er litt pingle sensurerer eg dei, før eg postar dei på bloggen min (for tenk om dei ukrainske tollerane leser bloggen min på fritida si)

Valdres – I Valdres snakker de så rart at de høres ut som teite parodier på seg sjøl. Dessutan har dei sylteagurk på maten sin der og.

Vegg til vegg-teppe – Vegg til vegg-tepper er virkelig djevelens verk! De finnes på alle hoteller og standarden på hotellet avgjøres av hvor rent hotellet er. Desverre er det ikke alle plasser det er flere hoteller å velge mellom. I korosten var vi så heldige at vi fikk fuglefrø inkludert i prisen. For det finnes jo nesten inngenting bedre enn eit nesten gratis hotell med vegg til vegg-teppe med fuglefrø (og diverse andre ulumskheter). Mulig dei som bodde der før oss hadde fugl, for TV-bordet hadde flekker som minna skumelt mye om fuglebæsj! Omnomnom!
Her er den reine delen av vegg til vegg-teppet på hotellet i Korosten (Ukraina).

Er du redd for dill, rømme eller sylteagurk? Viste du at det er noko som heiter «Coca Cola urin»? Har du nokon gang kyssa ein ambulanse? Synes du eg kledde ginger-looken eg hadde da eg slo hovudet?